Peer-to-peer lån: En kilde til passiv inntekt i Norge?

Jakten på passiv inntekt er noe mange av oss kjenner på. Vi drømmer om at pengene skal jobbe for oss, slik at vi kan bruke mer tid på det vi elsker. Aksjer, eiendom og fond er kjente veier, men har du vurdert peer-to-peer lån (P2P-lån)? Dette er en investeringsform som har vokst frem globalt, og som nå også har funnet veien til Norge. Men er det virkelig en god kilde til passiv inntekt i et land som Norge, med våre spesifikke rammer og regler?

Hva er egentlig peer-to-peer lån?

Enkelt forklart handler P2P-lån om at privatpersoner eller selskaper låner penger direkte av andre privatpersoner eller selskaper, uten at en tradisjonell bank er involvert som mellomledd. Dette skjer via digitale plattformer som matcher låntakere med långivere. Som långiver investerer du små summer i mange ulike lån, og mottar rentebetalinger – og etter hvert avdrag på hovedstolen – fra låntakerne.

Tanken er at låntakere får tilgang til lån som kanskje er vanskelig å få i banken, eller til en bedre rente, mens långivere får muligheten til å oppnå høyere avkastning enn hva de ville fått i en sparekonto. Det er en vinn-vinn-situasjon, i hvert fall i teorien.

Hvordan fungerer P2P-lån i praksis i Norge?

I Norge er markedet for P2P-lån relativt ungt sammenlignet med land som Storbritannia eller USA. Vi har imidlertid fått etablerte plattformer som Kredd (tidligere FundingPartner) og Monner (som fokuserer på bedriftslån). Disse plattformene fungerer som markedsplasser der du som investor kan bla gjennom ulike låneforespørsler.

Når du finner et lån du vil investere i, bestemmer du hvor mye du vil låne ut. Plattformen tar seg av fordelingen av lånet til mange långivere, innkreving av renter og avdrag, samt eventuell oppfølging ved mislighold. Dette gjør det relativt enkelt for deg som investor å komme i gang, og det er her passiv-elementet kommer inn i bildet.

Hvert steg fremover, uansett hvor lite, bringer deg nærmere målet.

— Florence Scovel Shinn